> Folk music > Songs > Haugebonden

Haugebonden

[TSB A 73; trad. Norwegian]

Agnes Buen Garnås sang Haugebonden on the 1977 Topic album Folk Music of Norway. L.Y. Daliot noted:

The majority of Norwegian ballads have been found in Telemark, but only small remnants of the ballad traditon are still to be found today. Haugebonden has a very close connection with old folk beliefs about the relationships between people and spirits. This version, sung by Agnes Buen Garnås, comes from Rikard Gøytil of Rauland, Telemark.

Swedish-Norwegian group Folk och Rackare sang Haugebonden on their 1978 album Rackarspel.They noted:

I motsetning til andre folkeviser, er temaet i denne visa bare kjent i Norge.

Haugebonden er en slags nisse, en underjordisk, som er bundet til en besternt gård. Her har vi en samtale mellom han og bonden på gården, hvor haugebonden kommer med et klagemål—bondens drenger har gjort ugagn og forstyrret harn. Men bonden har også sitt utestående med haugebonden, som i flere år har brukt skipet hans uten å betale hyre. Haugebonden angrer seg og tilbyr bonden vakre gaver. En fin ting er at i denne visa består gavene for en gangs skyld av håndlagde ting—kofter og andre klær—i tillegg til tradisjonelle gaver som gull og solv.
Kilde: Landstad, Norske Folkeviser. Også her spiller Jørn hovedstemmen pä gitar.

Translation:

Unlike other folk songs, the theme of this song is only known in Norway.

The haugebonde (barrow-man) is a kind of gnome, a supernatural being, who is tied to a certain farm. Here we have a conversation between him and the farmer on the farm, where the haugebonde makes a complaint—the farmer’s boys have done mischief and disturbed him. But the farmer also has an outstanding debt with the haugebonde, who has been using his ship for several years without paying the hire. The haugebonde repents and offers the farmer beautiful gifts. A nice thing is that this way, for once, the gifts consist of handmade items—jackets and other clothes—in addition to traditional gifts such as gold and silver.
Source: Magnus Brostrup Landstad, Norske Folkeviser (1853) no. 37, p. 339. Here, too, Jørn [Jensen] plays lead guitar.

This video shows Sjur Nyvold (N), Janice Burns (UK), Mari Strandskogen (N) and Jon Doran (UK) singing Haugebonden in 2019:

Lyrics

Agnes Buen Garnås sings Haugebonden

Aa de va’ den heilage jolekvell
At bonden ville hurt finne limar
Aa som han kaam seg i bakko nor,
Daa høyrde han koss haugjebonden rimar.

Chorus (after each verse):
Snillan du!
Det lyer han paa, bonden,
Mae haugjebonden dansar og rimar.

Aa høy du de, du bonde go,
Kvi tuktar du ’kje drengjine dine?
Om d’ae alii so heilag ein jolekvell
Dei dansar i hovdegjaaro mine

Aa eg sko’ gjer’ deg eit sylverstaup
Som stende paa fjoran foto
At fernten mann kan drikke godt rus,
Aa bonden sjau uti fljote.

Eg sko’gjeve deg skjurta den
Ae sauma mae silkjen kvite,
Den sauma Donsi, dotte’ mi
Den ti ho heime sat pike.

Translation

And it was on the holy Christmas Eve,
The peasant went out to find besoms,
And when he wandered uphill and north,
He heard the barrow-man rhyming:

Chorus (after each verse):
“My good peasant!”
The peasant stops and listens
While the barrow-man dances and rhymes.

“Oh listen to me, my peasant brave,
Why don’t you chastise your servantmen?
Be it ever so holy a Christmas Eve
They go dancing on the roof of my barrow.

“Oh, I should give you a silver goblet
Standing on four feet.
Big enough for fifteen men to get drunk
And for the peasant himself to float in.

“And I should give you a shirt so fine
Stitched with pure white silk.
It was made by Donsi, daughter of mine,
Before she left us and married.

Folk och Rackare sing Haugebonden

Og det var den heilage Joleftas kvelden,
Att bonden ville ut og finne limar.
Når han kom seg i lunden ut,
Da høyrde han koss haugebonden rima.

Chorus (after each verse):
Snillan du!
Det lyest ut på Bonnor*
Kor haugenbonden dansar og rimar.

“Høyre du det, du gode bonde sjølv:
Kvi tukter du’kje drengjine dine?
Det var aili så heilag ein joleftas kveld,
Dei stukar ei i hallane mine.

“Dei gåvo meg så vond ein styng
Utav dei sylvarknive.
Hadd’ikkje vore for den gode bonden sjolv,
Dei sku ha mist deira live.”

“Og du heve vore utpå mine skip,
Og det uti årine åtte,
Og inga hyre så heve eg kravt,
Og enno gjeng båten på botte!”

“Og no hev eg vore i alle desse år
Ut på dine grunner så lengje,
Og inga hyre så heve du kravt,
Og inga så heve du fengje.

“Men gakk du no deg i fremre stavn,
Der finner du gode kråser.
Der skal du finne gullkista mi
Og nykjelen den stender i låse.

“Og der nedl ligger den kofta blå,
Du maken aili kan finne!
Den sauma Ingalill dottera mi,
Når ho var festarkvinne.

“Og der nedi ligger den kåpa raud,
Er sauma med gullet det reine!
Den kjem aili på Målfrids bak,
Berre joledagen eine.

“Og Lunden heiter garden min,
Han ligg heran syd under lie,
Og sjølv så heiter eg gode Gullstein
Og derfor gjeng segni så vide.”

Last chorus:
Det bankar i nord, det likrar i syd,
Når haugebonden dansar og rimar.

* Navnet på bondens gård

See also

The Farmer From the Barrow: an Unusual Christmas Story by Ben Hellman, in his ‘Practical Mythology’ blog